Jeg har, omsider, gått på ræv på glattisen. Det måtte jo bare skje siden jeg- for å komme til bussholdeplassen, må nedover langs en vei som aldri (why- whyy?) blir strødd. Så nå er stumpen lovely blue, og jeg benytter anledningen til å late som om jeg synes synd på meg selv. Så da kjører jeg på med litt velfortjent myyys;)
